tirsdag 12. desember 2017

Nailed it

Eller ikke...
I går satt disse to på hylla og fortalte oss at vi burde lage pepperkakehus.
Javel, så fikk vi gjøre det da.


 Bakt med kjærlighet står det...
Så koselig atte.
Dette skulle liksom bli en koselig mamma og Saga tradisjon.
I fjor koste vi oss veldig med å lage pepperkakehus, og vi tenkte det skulle bli samme kosen i år.


Vi lagde snømannsuppe, og Saga sorterte nonstop mens jeg smeltet sukker.
Jeg fikk til slutt limt sammen alle delene som var knekt i pakka,
og til en viss grad var huset også limt, selv om det så ut til å ha blitt utsatt for et par sterke stormer.
Saga begynte å pynte, og det raste sammen...
Vi bygde det opp igjen tre ganger før vi ga opp.
Det var kanskje bakt med kjærlighet, 
men det ble (forsøkt) satt sammen med en god dose frustrasjon, aggresjon og irritasjon.


Den ene endeveggen og endel nonstop ble spist opp underveis, 
før vi kom på en ny idè når vi så på taket som faktisk var ganske helt.
Det så jo ut som et telt...


Så da ble det bål og benk av restene, og vi lagde en pepperkakecamp istedet.


Så sånn gikk det med årets pepperkakehus på Krossvoll.
Ser ut som Alf og Alvine likte campen da, så da var Saga også fornøyd.





lørdag 9. desember 2017

Peder koteletter

Hvis du lurer på hva du skal ha til middag, så skal du få et tips her.
Vi kaller det bare Peder koteletter.
Før i tiden lot bestemor og bestefar sjømenn bo her i perioder.
En av de som var her mye het Peder Svaland.
Jeg husker han godt, og spesielt husker jeg en setning han ofte sa;
"Boff, sa Fanden når han møtte feieren i en skarp sving."
Vi hadde også et soverom på loftet her som har blitt kalt Peders rom i alle år.
Det er nå halve vårt soverom.
Han lagde mye godt, spesielt disse kotelettene, og karamellpudding.


Dette er alt du trenger.
Til mine sju koteletter brukte jeg et og et halvt glass tomatpurè, en stor kremfløte, to løk og to epler.
Jeg krydret kotelettene med salt og pepper, brunet de og la de i et stekebrett.


Så kuttet jeg eplene i båter og løken i ringer og la oppå.


Så vispet jeg sammen fløte og tomatpurè og helte over.


Siden jeg ikke visste når alle var i hus, og klare for å spise middag, 
så satte jeg dette i stekovnen på 75 grader.
Da kan det stå å godgjøre seg i mange timer.


Kotelettene serveres med ris og salat.
Tomek var skeptisk til å spise epler til middag, 
men han likte det veldig godt, og det gjør ungene også.
Dette er utrolig enkelt men kjempegodt.





søndag 19. november 2017

Carpal tunnel syndromet

I ti år har jeg våknet opptil flere ganger om nettene med intense smerter på grunn av dette syndromet.
Jeg har hatt så vondt at det eneste jeg har lyst til er å skrike, og det har jeg gjort også, mange ganger.
På det verste føles det som å sitte med begge hendene inni et bål. 
Det begynte når jeg var gravid med jentene, 
og jeg regnet egentlig med at det skulle forsvinne etter fødselen, men det gjorde det ikke.

Bilde fra pixabay.com.

Jeg trodde jeg hadde prøvd alt.
Smertestillende piller, kremer, kalde omslag, massasje, støttebandasjer, klapping, risting og banking.
Ingenting hjalp...
Jeg har tenkt på operasjon mange ganger i årenes løp, og drøftet det med legen også mange ganger.
Men så er det det at jeg har barn, dyr og hus. Og i en periode var jeg alene med dette.
Etter en operasjon kan man ikke bruke hendene på flere uker, 
og man kan risikere at det tar 6 mnd før hendene fungerer som normalt igjen.
Jeg har også hørt om flere som operasjonen ikke har hatt noen som helst virkning på i det hele tatt.
Men på tross av alt dette vurderte jeg likevel operasjon igjen nå for en liten stund siden.
Jeg sa dette til mamma, og hun fortalte da at hennes venninne også var plaget med dette.
Og hun fortalte hvordan hun fikk bort smertene.
Herregud, så enkelt...  Jeg kunne ikke tro at det var så lett, men jeg måtte jo prøve det også.
Og det virker...!!! 
Litt vanskelig når begge hendene brenner på en gang, men det går da også.
Trikset er rett og slett å legge armene på utsiden av senga.
La armen henge ned mot gulvet, så forsvinner smertene på sekunder.
Hvorfor var det ingen som tipset meg om dette for mange år siden?

Bilde fra pixabay.com.

 Jeg våkner fremdeles mange ganger om nettene på grunn av dette, 
men istedet for å være våken med smerter i timesvis,
så slenger jeg bare armene ut over sengekanten og sover videre.
Jeg håper at alle som sliter med carpal tunnel syndromet får vite om dette lille trikset.





tirsdag 14. november 2017

Verdens diabetesdag

I dag, 14. november er det verdens diabetesdag.
Det er en global kampanje og FN-dag for å skape oppmerksomhet rundt temaer om diabetes. 
Dagen ble introdusert for første gang i 1991 av den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF)
 og Verdens helseorganisasjon (WHO) som en reaksjon på det økende antallet mennesker som rammes av diabetes. 
Dagen markeres den 14. november hvert år, mens kampanjen varer helt til neste års kampanje med varierende temaer fra år til år.


Det finnes ingen kur for diabetes, men på grunn av oppmerksomheten som rettes mot diabetes,
og intensiv forskning de siste årene, har det kommet noen hjelpemidler som gjør situasjonen
litt lettere både for de som får sykdommen, og for oss pårørende.
Saga har nå begynt å bruke Freestyle Libre.
Det er en blodsukkermåler som sitter på armen hennes døgnet rundt i to uker, så må den byttes.
Den måler blodsukkeret hennes hele tiden, og vi trenger bare å skanne den for å se hvordan hun ligger an.
Den er til utrolig stor hjelp, særlig om nettene. Da slipper jeg å stikke og klemme blod ut av tærne hennes.
Den viser også en graf som går åtte timer tilbake.
Da kan jeg sjekke den hver dag når hun kommer hjem fra skolen, for å se åssen dagen hennes har vært.
Desverre er ikke dette gratis, og vi må betale alt selv.
Startpakken koster ca. 2000,- og en sånn liten sensor hun har på armen koster 600,-. 
Sensoren må som jeg skrev lenger oppe byttes hver fjortende dag.
Så det er ikke billig, men til veldig god hjelp.
Jeg håper dette snart kan komme på blå resept.


Dette er verdens diabetesdag logoen.
Jeg håper at hver gang dere ser denne logoen en plass,
så sender dere en liten bønn ut i universet om at det snart må finnes en kur mot diabetes.
Eller i det minste at Freestyle Libre må komme på blå resept.


 Saga og jeg har en plan om hvordan vi skal markere denne dagen, 
men resultatet av det får vi vise frem en annen gang.


 

mandag 13. november 2017

Kosedag ved sjøen

Søndagene blir ofte brukt til sopp eller fisketurer her.
I går var intet unntak.


Vi reiste ned på brygga for å prøve fiskelykken.
I begynnelsen gikk det tregt, men etterhvert dro Tomek opp den ene fine fisken etter den andre.
Torsk, flyndre, sei, blåstål, og en til som vi ikke vet hva heter, bet på kroken.




Vi fikk også en hel haug med småsei som ble stekt og lagt ned i edikklake.






Heldisvis så rensker Tomek den store fisken.
Vi har en grei avtale der, jeg renser ferskvannsfisk og han renser saltvannsfisk.



Jeg trengte bare å lage agurksalat og skrelle poteter, så ble det deilig torskemiddag til kvelds.


Kjempegod agurksalat til fisk og grillmat på 123.


 1 revet slangeagurk
2 hvitløksfedd
3 ss gresk yoghurt.
Riv agurken, og la den renne av seg en stund i et dørslag.
Etterpå røres alt sammen med salt og pepper.


søndag 12. november 2017

"Nytt" kjøkken for en femtilapp

 Når Tomek setter i gang, så går det fort.
Jeg rakk ikke å ta bilde før han begynte å rive, så jeg måtte langt tilbake i "arkivet" for å finne noe.
Skapene oppe var byttet ut, men vifta var som på bildet her.
Veldig stygg, og veldig upraktisk. Den var altfor lav, og det var veldig dårlig trekk i den.


Det var satt opp vanlige veggplater mellom benken og overskapene, det var noe drit å vaske på.
Plexiglassplata bak komfyren var også blitt misfarget og den var sprukket.


Bort med det!
Mamma og pappa har pusset opp kjøkkenet hjemme, 
og vi var med de på butikken for å kjøpe gulvbelegg.
Når vi da var så heldige å finne en liten rest med belegg til 50,- så kjøpte vi den.


Det ble et lite pusslespill for å få det til å dekke der det skulle, men Tomek fikk det til han. 


Nå fikk vi skapene helt opp til taket også.
Det gjorde utrolig mye for benkplassen.
Og det ene tar jo ofte det andre med seg, så da fikk jeg en storopprydning i skuffer og skap også.


På den andre siden av vinduet var det satt opp gulvparkett, samme som vi har i stua.
Der har vi nå grå fliser. De fikk vi av en kamerat, som hadde litt til overs fra oppussingen sin.
Det ene skapet her ble også løftet opp til taket.
Resten må bare være så lave, for over der går rørene til badet oppe.


Han laget også hyller over og ved siden av vinduet.
Og som det ofte er i gamle hus, er benken høyere enn vinduskarmen.
Veldig irriterende med mel og alt mulig som falt ned der.
Det har han fikset med å sette på en ekstra list der.


Nå gjenstår det bare å sparkle litt og male i taket.


Jeg er så fornøyd med alt han får til av nesten ingenting.


Olje, eddik og soyasaus får stå fremme på benken hele tiden, i fine karafler.



tirsdag 31. oktober 2017

Happy Halloween og sånn

På søndag hadde vi nok siste sopptur for i år.
Vi fant noen prakteksemplarer, men det var ikke så mye å finne lenger.


Men vi koste oss i sola i fin natur likevel, selv om vi holdt på å blåse avsted.



I dag skal Saga på HalloVenn, så da ser vi ikke mye til henne i kveld.
Derfor lagde vi halloweenmiddag i går istedet.


Planen var å lage pølsemakk, men de ble litt for tykke til det.


Men etter noen minutter i frityren, så ble de ganske kuule likevel.


 Saga ble helt forskrekka over hvordan de så ut ferdig stekt.


Vi har prøvd å farge potetstappe med konditorfarge før.
Det ble ikke så godt, så vi gadd ikke det denne gangen.


Men vi serverte likevel ormeyngel og blekksprut på en seng av poteter.

 
 Til dessert lagde vi gele.
For anledningen med tropisk funsaft med litt rødfarge i.

I dag blir det nok rolig her. 
Vi hadde ikke besøk på døra i fjor, og Saga har reist på HalloVennfest som ballerinakatt.
 

 

Fin Halloween alle!